mandag 1. november 2010

Barnestrek

Eg er så glad i barnestrek. Ungar er så impulsive, så lekne - i full fart kan dei ha eit bilete klart. Og så er dei modige - dei er ikkje redde for å fylle eit ark.

Eg trur det er lov å styre ungane litt i det dei driv med. Ofte vil eit bilde bli litt rotete eller mørkt, dersom dei får mange fargar og god tid. Viss ein gir dei færre fargar og lærer dei å blande litt sjølv, kan dette vere vel så kjekt.

I tillegg "stoppar" eg dei av og til. Særleg dei minste. Dei fyrste strøka og med få fargar kan bli utruleg flotte! Ofte så fine at dei fortener ein plass på veggen!

Men av og til får eg likevel ein følelse av at eg gjer noko gale når eg styrer dei slik. Eg vil jo helst ikkje øydelegge noko av kreativiteten deira. (Det skal seiast at eg ikkje gjer dette så ofte..)

Kva tenkjer du om dette?

7 kommentarer:

  1. Barns deilige kreativitet er herlig. De ser en helt historie, forbi bildet.
    Fine bilder!

    SvarSlett
  2. Jeg tenker det samme som deg, og gjør nok det samme som deg også.

    Har sett at månestråles fine tegninger har endt opp i svarte flekker(spøkelseskladden) fordi det bare pøses på til det går hull i arket. Og da er jo tegningen blitt ødelagt....Så jeg styrer litt innimellom med god samvittighet jeg.
    Hun blir så fornøyd når noe kan henges opp, og har etterhvert begynt å skjønne hva som "må til" for at noe skal henges opp. ;-)

    SvarSlett
  3. Jeg tror det er lurt (og nødvendig) å styre de bittelitt. De blir jo så lykkelige når resultatet blir fint til slutt også! Jeg er imponert over den første tegningen du viser her. Kjempefin! Jeg GLEDER meg til eldstemann tegner sånn(vi har nok en liten vei å gå enda da... ;-)

    SvarSlett
  4. Jeg slenger meg på og sier jeg gjør det samme;) Jeg har også gitt dem farger jeg godt kunne tenkt meg på papir, og så får de fritt utfolde seg..men jeg er helt enig, de bruker hele seg selv, og det er så morsomt å høre historiene deres bak kunstverkene og hva de tenker..Søte barna våre<3

    Klem Christine

    SvarSlett
  5. Hei!
    Barna mine pleier å tegne eller male det de vil selv, men av og til gir jeg dem et lite 'oppdrag' som f.eks 'mamma har så lyst på et fint gult bilde på kjøkkenveggen' og da setter i de igang med gult og oransj osv. En gang fant vi en bok på biblioteket med særdeles fine og utrykksfulle illustasjoner, som vi brukte som 'inspirasjon'. Resultatet var en aldeles nydelig collage med dyretegninger. Barnas måte å tegne dyr på er fasinerende, synest jeg. Jeg elsker fiskene og krabben i bildet øverst her.
    Ha en fin dag.
    Klem

    SvarSlett
  6. Når ungene slippes løs blandt fargene er det lett at det blir MYE. Og det er fint det, men ofte blir det så mye at det som var NoE blir borte...Når man ser noe flott må man jo få lov til å stoppe de litt, skryte masse, og kanskje be om lov til å henge det opp, akkurat slik det er, selv om de kanskje ikke var heelt ferdige enda selv... :)
    Selv har jeg ei mappe til hver av ungene med tegninger/malerier fra de var helt små og til ca skolealder. Artig å se utviklingen, og spesielt artig med de tegningene de har forklart, og mamma`n eller barnehagepersonalet har skrevet tittel/tekst til etter barnas forklaring :)

    Marit

    SvarSlett
  7. Jeg er helt enig med deg. Noen ganger lar jeg henne få blande alt til en brun smørje, andre ganger gir jeg henne færre farger eller stopper henne underveis. Det kan også være veldig gøy og spennende å "snakke oss gjennom et bilde". På den måten går det an å veilede samtidig som hennes kreative energi får utløp. Det er utrolig fint med barnekunst og jeg gleder meg bare mer og mer til å følge med på utviklingen fremover. Håper du har fine dager! Klem H

    SvarSlett

Takk for innspel og kommentar til posten min. Eg blir hoppande glad for kvart lite *pip*...